Yanomami og litt regnskog

Et urfolk som lever i regnskogen på grensa mellom Venezuela og Brasil. Leveviset og ikke minst levestedene deres er under evig trussel av den vestlige verden. Bli litt mer kjent med disse flotte menneskene, det er verdt det…

Yanomami, som også kalles yanomama og yanomamo er et urfolk uten skriftspråk. De har mange dialekter blant de ulike stammene. Lingvistene mener at språket deres er unikt og opprinnelsen er ukjent.

Blant yanomamiene, og da særlig de voksne er det tabu å uttale en person sitt navn, særlig sterkt blir dette tabuet når personen er død. Så hvis en av de f.eks har hatt navnet Torden i live så vil selv ikke det å nevne tordenvær være tillatt når personen Torden dør.

Likeså har de en stor skepsis til fotografering, særlig det å se bilder av seg selv kan de reagere sterkt på. Denne skepsisen deler de med mange andre urfolk. De tror at det er sjelen som avbildes og fanges av et kamera.

Mange yanomami-stammer lever som halvnomader. De er bofaste og dyrker jorden rundt sitt område så lenge det er praktisk mulig. Men på sikt vil en boplass ikke kunne gi de nok mat. Viltet i nærområdet blir borte og de spiselige plantene trenger en «friperiode» for å kunne vokse opp igjen. Da legger hele stammen ut på vandring til alternative tilholdssteder eller bare vandrer i jungelen en måned eller to.

I mellomtiden tar termitter, maur og gjødselsbiller seg av renholdet på boplassen deres. Boligene til yanomamiene er i forhold til vår vestlige standard veldig spesiell. Hele stammen, noe som gjerne er mellom 50-200 individer, bor under samme tak i en shapono. Et stort sirkelformet hus på 20-50 meter i diameter, bygget av tømmer og med bladtak. Hver familiegruppe har der sitt eget leirbål hvor de henger opp hengekøyene sine.

De lever et liv som for oss kan virke bekymringsløst, uten materielle goder i mengder, men siden 1970-tallet har de vært truet av gullgravervirksomhet, gjerne av det lovløse slaget. De skyves vekk fra sine naturlige leveområder, smittes med sykdommer de ikke har motstandsdyktighet mot, viltet i skogene deres forsvinner fordi skogene hogges ned, elvene forsøples, alt bare fordi vesten vil berike seg selv.

Som de fleste naturfolk har de innhøstingsfester, da inviteres nabolandsbyene på besøk. På disse festene knyttes viktige handelsbånd stammene imellom. Overgangsritualer, som når jentene får sin første menstruasjon finnes også.

Religionen er sjamanistisk, de har naturguder som andre urfolk. En sjaman setter seg i transe via et narkotisk stoff som blåses inn i nesen av en medhjelper. Bare menn kan være sjamaner i dette samfunnet, likeledes er det klare kjønnsskiller i festlighetene, kvinner og menn har forskjellige oppgaver.

Føler du for å lære mer om yanomamiene anbefales:
Boka: Inn i jungelen – Kenneth Good – Aventura forlag 1991
Norsk wikipedia
Engelsk wikipedia

Massemord på urfolk i Amazonas – artikkelen som ansporet dette innlegget (i tillegg til boka til Kenneth Good)
Regnskogfondet har også en artikkel om dette massemordet

Yanomamiene er ikke det eneste truede urfolket i verden, akkurat nå (september 2012) pågår det en kampanje for å redde et annet av Brasils urfolk, awaene. Signer gjerne oppropet her Der kan du også lese mer om awaene og andre stammer.

 


Kommentarer

Yanomami og litt regnskog — 1 kommentar

  1. Jeg må ha levd sammen med de der i et tidligere liv. Det flashet godt i hodet på meg mens jeg leste. Kun så korte bilder at jeg ikke fikk tak i hva jeg så. Eller kan det ha vært blitzen fra et kamera i dette liv?
    En ting er veldig sikkert, fotografer som har tatt bilder av meg uten å spørre om lov først husker meg veldig godt. Det gjør også lommeboken deres.
    Ha en fin kveld og takk for fint innlegg. 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *