Deukalion og syndefloden

Zeus ville en dag se til hvordan menneskene egentlig oppførte seg, derfor steg han ned på jorda i en av sine forkledninger. Der besøkte han blant andre Kong Lykaon av Arkadia. Lykaon slaktet en av sine egne sønner og serverte til gjesten. Det sies også at han ofret en sønn på Zeus’ alter. Zeus like ikke dette, dessverre viste det seg at resten av menneskeheten oppførte seg like skuffende. Han bestemte seg da for å utslette dem.

Zeus sperret Boreas, nordavinden, inne og slapp løs Euros, den våte østavinden. Kornet ble slått til marken og trærne gikk over ende. Poseidon reiste bølgene på havet, elvene gikk over sine bredder, jorda ble revet bort. Mennesker, hus og templer ble tatt av strømmene og feid bort.

Snart var det ikke mulig å se forskjell på land og hav for vannet dekket alt. Alle jordas ville dyr løp side om side for å finne redning. Men vannet fortsatte å stige. Til slutt måtte selv fuglene, som hadde holdt seg svevende gi opp og styrtet ned i bølgene. Oseanet dekket nå jorda.

Deukalion og hans hustru Pyrrha drev rundt i båten de hadde bygget seg på anbefaling av Promotheus (Deukalions far). De traff til slutt Parnassosberget i Fokis. De to tvillingtoppene var det eneste tørre land i Hellas. Det første de gjorde var å be til gudene, særlig Themis.

Langsomt kom jorda frem fra vannet igjen. Gaia strakte seg og jamret over at barna hennes var borte og at kroppen hennes var dekket av søle og mudder.

Da Deukalion så den øde jorda gråt han. «Nå er menneskeheten avhengig av oss» sa han til Pyrrha. «Om jeg bare kunne gjort som min far, forme mennesker av jord og blåse liv i det, men siden dette er Zeus vilje kan vi ikke klage.

De gikk til Themis og ba om råd for hvordan de skulle dempe gudenes vrede og redde menneskeheten fra undergang. Themis ga dem følgende råd: «Gå bort, og mens dere går kaster dere den ærverdige mors knokler på bakken bak dere.»

Lenge stod de rådville og grunnet over dette. Hva kunne det bety? Deukalion tydet det omsider til at gudinnen mente Moder Jord og at knoklene hennes var steiner. Så gikk de bort mens de kastet steiner bak seg.

Når steinene traff marka bak dem mistet de sin hardhet, de forandret seg til statuelignende figurer. Men så ble de etterhvert mer levende, med blod som bruste i årene og kjøtt som la seg over knoklene. Steinene Deukalion kastet ble til menn og Pyrrhas steiner til kvinner. Nå kunne de leve lykkelig videre.

Kilde: Greske guder og helter – Leo Hjortsø 2005

Les gjerne: Den store oversvømmelsen – fra Pimaene (Amerika)


Kommentarer

Deukalion og syndefloden — 2 kommentarer

  1. VertumnusGift med Pomona, og som henne er han gud over hagens planter og frukter men også vokter over årstidene og hager. Også han avbildes med attributter lik hans kone. Det ble holdt høsttakkefester i oktober i hans ære, der førstegrøden ble ofret til ham. Gud for forandringer, frukthager.

  2. Tilbaketråkk: Syndefloder og oversvømmelser i myter og sagn | Silvermoon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *