Dogon-folket og Sirius B

Dogonfolket lever i det sørlige Mali, ved elven Niger. De er et fattig jordbruksfolk, mange lever fortsatt i huler i Bandiagaraklippen. (Klippen står på Unescos verdensarvliste siden 1989)

Selv om de er uten skriftspråk har de en rik tradisjon for muntlige overleveringer, noe som ofte gjøres meget nøyaktig. Slik bevares deres fortellinger for ettertiden, blant annet historien om Sirius B. Denne myteomspunnede stjernen har spilt en stor rolle i dogonfolkets religiøse tro.

Deres kunnskap om Sirius B har de hatt i mange hundre år, men første gang de fortalte utenforstående om dette var i 1930-40 årene. Da var en gruppe franske antropologer hos stammen over flere år. Franskmennene var heldige som fikk et innblikk i dogon-folkets mysterier for det er sjelden folk utenfra for slik viten.

Pó Tolo er navnet de bruker om Sirius B, navnet er satt samme av Pó = det minste frøet de kjenner (fingerhirse) og Tolo = stjerne. For dem er den altså «den minste ting som finnes» Dogoene sier også at stjerne er den tyngste, at den er hvit og får i en eliptisk bane med en omløpstid på 50 år. Viten som vi i Vesten først har klart å finne ved hjelp av vår teknologi. Betydningen av Sirius B for dogonene er at «den var den første stjernen Gud skapte og at den er universets akse» Ut av den er all materie og alle sjeler sprunget ut i en innviklet spiralbevegelse som de gir uttrykk for i sine kurvflettinger

At Saturn er omgitt av ringer og at Jupiter har 4 hovedmåner hører også til deres nedarvede viten. Samt at planetene går i omløp rundt solen. Deres astronomiske kunnskap sier de stammer fra Nommos, amfibievesener som ble sendt fra Sirius til Jorden for å hjelpe menneskene

Kunstneriske fremstillinger av Nommos viser fiskelignende vesener, de levde i vann. Og var åndelige veiledere og frelsere. Lignende fortelling finnes også hos babylonerne, om Oannes, amfibievesener som kom til vår planet til menneskehetens beste. Verd å merke seg kan det jo være at babylonerne hevdes å ha den eldste kunnskapen om astronomi.

Sirius B blir også kalt Valpen. Den er en hvit dverg som stråler nesten 10000 ganger svakere enn Sirius. Derfor kan den kun sees gjennom et kraftig teleskop når de to stjernene er lengst fra hverandre under hvert omløp (hvert 50. år)

Kilder:
Møte med det uforklarlige – 1984
Stjerner og Planeter

Wikipedia/Wikimedia commons
Dogonfolket
Bandiagaraklippen
Sirius B


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *