En sanskrit legende

Noen gang hørt uttrykket: Kan ikke leve med, men kan heller ikke leve uten? Her har vi klart å spore en legende som kanskje er opphavet til dette. Så håper vi å bli tilgitt for atter en gang å presentere en opphavsmyte.

Da den Allmektige hadde skapt mannen, skapte han kvinnen av månens rundhet, eføyens smidighet, bladets letthet, skyens gråt, tigerens grusomhet, ildens myke varme, snøens kulde og skjæras skvatring. Den Allemektige ga denne skapningen til mannen.

Etter tre dager kom mannen til den Allmektige og sa: «Denne kvinnen snakker i ett sett, gir meg aldri fred, trenger mye oppmerksomhet, gråter for ingenting, og arbeider ikke. Vær så snill å ta henne tilbake.» Den Allmektige tok kvinnen tilbake.

Men det varte ikke lenge, så kom mannen igjen og sa til den Allmektige: «Hun pleide å synge og danse, hun så på meg fra øyekroken, hun elsket å leke, hun klynget seg til meg når hun var redd, hun var vakker, og latteren hennes var som musikk. Du må la meg få henne tilbake!». Den Allmektige ga han kvinnen tilbake.

Tre dager etter kom mannen igjen til den Allmektige med kvinnen og ba om at han likevel måtte ta henne tilbake. Men den Allmektige sa: «Nei! Du vil ikke leve sammen med henne og du vil ikke leve uten henne. Behold henne. Du får gjøre det beste ut av det!»


Kommentarer

En sanskrit legende — 2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *