Hvordan klapperslangen lærte å bite

Etter at menneskene og dyrene var skapt levde de alle sammen med hverandre. Klapperslangen var der, han ble kalt Myke Barn fordi han beveget seg så mykt. Menneskene likte å høre på raslingen hans og ga han aldri fred, stadig var de borti han og plukket på han og klorte han for å få han til å rasle med halen. Til slutt gikk klapperslangen til Eldste Bror og ba om hjelp. Eldste Bror trakk ut et hår fra overleppa si og delte det i korte deler og gjorde det til tenner for Myke Barn. ”Hvis noen plager deg nå, sa han, så bit han”

Samme kveld kom Ta-Api, kaninen, som så ofte før bort til Myke Barn, plukket og klorte på han. Myke barn reiste hodet og bet kaninen. Kaninen ble sint og klorte igjen. Myke Barn bet tilbake. Da løp kaninen omkring og sa at Myke Barn var sint og hadde bitt han. Etterpå gikk han igjen til klapperslangen og to ganger til ble han bitt.

Bittene gjorde kaninen veldig syk. Han ba om en seng av kald sjøsand. Coyote ble sendt til sjøen for hente den kalde, fuktige sanden. Da ba kaninen om skygge fra buskene så han kunne føle den kalde brisen. Men til slutt døde kaninen. Han var det første vesen som døde i denne nye verdenen.

Da ble menneskene bekymret for de ante ikke hva de skulle gjøre med kaninens døde kropp. En sa: ”Hvis vi graver han ned vil Coyote bare grave han opp”. En annen sa: ”Om vi gjemmer ham vil Coyote finne han”. Enda en annen sa: ”Hvis vi legger han i et tre vil bare Coyote klatre opp”.

Så de bestemte seg for brenne kaninens døde kropp, men ennå var det ingen ild på jorden.

Blå Flue sa: ”Gå til Sol og få litt av ilden han har i huset sitt. Så Coyote humpet av sted, men han var sikker på at menneskene ville bli kvitt ham så han så seg ofte tilbake.

I mellomtiden laget Blå Flue de første ildpinner. Han tok en buelignende pinne, lot den laveste enden hvile på en flat pinne på marken. Og drillet den mellom hendene. Snart steg røyken opp og en liten flamme luet til. Menneskene samlet brensel og begynte sine gjøremål.

Men Coyote så seg tilbake og så røyken som steg. Han snudde og løp så fort han kunne tilbake. Når menneskene så han komme stilte de seg i ring, men Coyote raste rundt ringen til han fant to korte menn som sto side om side. Han hoppet over dem og grep hjertet til kaninen. Men han brant snuten sin når han gjorde det og den er fortsatt sort den dag i dag.

Oversatt fra: Myths and Legends of California and the Old Southwest Katharine Berry Judson
Oversetter: Cassandra
Bildet: LayoutLocator

 

 

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *