Den store oversvømmelsen

Vi har tidligere presentert en skapelsesmyte fra Pimaindianerne. Men det ser ut til at mange myter følger samme tradisjon. Jorden skapes, og den ødelegges igjen. Oversvømmelser finnes det legender om i mange kulturer, kanskje alle. Så også hos Pimaene.

Skapelsen og den store oversvømmelsen 

Etter at jorden var skapt lagde Jord-Doktoren alle slags dyr og krypende ting. Deretter lagde han leirefigurer og ba de bli til mennesker. En liten stund senere var det blitt så mange folk at det ikke lenger var mat og vann nok til alle. De ble aldri syke og ingen døde. Til slutt var de så mange at de ble tvunget til å spise hverandre. Da drepte Jord-Doktoren dem siden han ikke kunne gi dem nok mat og vann. Han hektet kroken på staven sin opp i skyene og dro himmelen ned over jorda så den knuste alle menneskene og alle dyrene inntil det ikke fantes en levende ting igjen. Jord-Doktor lagde et hull i jorda med stokken sin. Gjennom dette hullet krøp han, og kom trygt, men alene, ut på den andre siden.

Han befalte solen og månen å komme frem fra vraket av jorda og himmelen. Så de kom. Men det fantes ingen himmel de kunne reise på, ingen stjerner, og ingen Melkevei. Derfor lagde Jord-Doktoren alt dette om igjen. Deretter skapte han helt nye raser av mennesker og dyr.

Da ble Coyote født, Månen var hans mor. Mens Coyote var stor og sterk kom han til landet der Pima indianerne bodde.

Eldste Bror ble født. Jorden var hans mor. Himmelen hans far. Han var så mektig at han snakket hardt til Jord-Doktoren som skalv foran ham.

Menneskene begynte igjen å øke i antall, slik de hadde gjort før. Men Eldste Bror kortet ned på livene deres så jorden ikke skulle bli overbefolket igjen. Eldste Bror likte ikke menneskene som Jord-Doktor hadde skapt, derfor planla han å ødelegge dem igjen. Han planla å skape en magisk baby…

Babyens skrik rystet jorden. De kunne høres langt av sted. Da kalte Jord-Doktor sammen menneskene, han fortalte dem at det ville komme en stor flom. Han sang en magisk sang før han boret et hull i den flate jordskiva, helt igjennom til den andre siden. Noen mennesker krøp gjennom hullet for å komme seg unna flommen som skulle komme, men det var ikke mange som rakk det.

Noen folk spurte Eldste Bror om han kunne hjelpe dem, men han svarte ikke. Det var kun Coyote som fikk svar fra ham. Han ba Coyote finne seg en stor tømmerstokk å sitte på, for da kunne han flyte oppå vannet sammen med drivveden. Eldste Bror sjøl gikk inn i ei stor krukke han hadde fått laget seg og lukket den tett igjen. Han rullet rundt på bakken i krukka si. I det han krøp inn i den sang han en magisk sang.

En ung mann gikk til stedet hvor den magiske babyen lå og gråt. Tårene dens strømmet i en sterk strøm som kuttet dype skar i jorden rundt den. Vannet rant over hele jorden. Den unge mannen bøyde seg over babyen for å plukke den opp, akkurat i det han skulle løfte den ble de begge forvandlet til fugler og fløy over flommen. Bare fem fugler klarte å redde seg unna flommen. Den ene var en gullspett og en annen en gribb. De hang med nebbene etter skyene for å holde seg over vannet. Men halen til gullspetten ble vasket i bølgene og derfor er den stiv i dag.

Til slutt syntes en gud så synd på dem at han ga dem evnen til å lage reder av dun som de plukket fra sine egne bryst. På disse redene kunne de flyte på vannet. En av disse fuglene er kolibrien. Selv i dag sies det at om den blir skadet så kan flommen komme igjen.

Nå kalte Syd-Doktoren folket sitt til seg og fortalte at flommen ville komme. Han sang en magisk sang og boret et hull i jorden med en stokk så folk kunne komme gjennom til den andre siden. Andre sendte han til Jord-Doktoren, men han sa at de kom for seint. Da sendte de folkene til toppen av et høyt fjell kalt Crooked Mountain. Syd-Doktor sang igjen en magisk sang og merket opp med stokken sin rundt fjellet. Men dette holdt bare vannet tilbake en liten stund. Fire ganger sang han og merket opp rundt fjellet, likevel steg vannet videre hver gang.

Det var kun en ting igjen å gjøre. Han holdt sin magiske krystall i sin venstre hånd og sang en sang. Så slo han på den med stokken sin. Et tordenskrall smalt mellom fjellene. Han kastet staven sin i vannet og den knakk med en høy lyd. Når han snudde seg sto en hund ved siden av han. Han sa: ”Hvor høyt er vannet?” Hunden svarte: ”Veldig nære toppen.” Han så på menneskene mens han sa det. Når de hørte stemmen hans ble de alle til stein. De ble stående der de var og til denne dag er de der fortsatt. Grupper av menn som prater, kvinner som lager mat, og noen som gråter.

Men Jord-Doktoren unnslapp ved å krype inn i rørstaven sin, den fløt på vannet. Eldste Bror rullet i vei i krukka si til han var nær munningen av Colorado River. Krukka kalles nå Black Mountain. Etter flommen steg han ut av krukka og gjestet alle steder i landet.

Når han møtte Jord-Doktor og Coyote hevdet de alle å være den første som kom fram etter flommen. Til slutt måtte de likevel innrømme at Eldste Bror var den første, så han ble verdens hersker.

Oversatt fra: Myths and Legends of California and the Old Southwest Katharine Berry Judson
Oversetter: Cassandra
Bildet: Maggie Smith

 

 


Kommentarer

Den store oversvømmelsen — 2 kommentarer

  1. Tilbaketråkk: Syndefloder og oversvømmelser i myter og sagn | Silvermoon

  2. Tilbaketråkk: Deukalion og syndefloden | Silvermoon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *